Forsker Asle Rolland, rol@ssb.no

Hent paper

Hent Power Point Slides

På bakgrunn av den utredning jeg har foretatt av emnet vil jeg særlig fremheve følgende:

• Globaliseringen: Etter den kalde krigens slutt har menneskenes kulturelle og religiøse identitet overtatt som primærkilde til konflikt i verdenssamfunnet. Kampen står ikke lenger mellom kommunismen og kapitalismen, men er en "clash of civilizations" (Huntington) der hver sivilisasjon hviler på et religiøst fundament.
  
• De nye folkevandringene: I den politiske og økonomiske "flyktningestrømmen" fra fattige til rike land følger religionene med på lasset. Religionen står sterkere i innvandrerkulturene enn i kulturene det vandres inn i (spesielt: sterkere blant muslimer enn blant kristne). Resultat: Religiøst homogene land, der "alle" står i statskirken, blir religiøst mangfoldige. Stadig flere står utenfor statskirken og det den måtte ha av makt over menneskesinnene, og de som står utenfor, er ikke lenger bare ateister og agnostikere, men i stigende grad sterkt engasjerte tilhengere av andre religioner enn den staten forvalter.
• Revitalisering av religion som sosial og ikke minst politisk faktor: En religiøst farget innvandring blåser liv også i mottakerlandenes religioner. De nasjonale statskirker må møte utfordringen fra nye religioner, men har også i innvandrernes religioner en alliert, i det alle religiøse har felles interesse av å skyve religionen høyere opp på samfunnets kulturelle og politiske dagsorden (som kjent er det i Norge muslimer som heller sender barna sine på kristne privatskoler enn på den sekulariserte offentlige skolen). Religion er på fremmarsj igjen som politisk faktor.
• Revitalisert interesse for det overnaturlige og uforklarlige, for søken etter meningen med tilværelsen. Kanskje en konsekvens av globaliseringen den også, sammenvevingen av verden bokstavelig talt i ett nettverk (internett) og den derav følgende oppmerksomhet på mangfoldet i oppfatningene av slike forhold; kanskje er det en reaksjon på det materialistiske ved globaliseringen. Gir seg mange typer utslag, som Verdikommisjonen, som at Jostein Gaarders elementære lærebok i filosofi for folkehøyskolen blir verdens mest solgte bok, som prinsesse Mãrthas engleskole, kanskje også som den sterkt økte interessen for å sette livskvalitet og lykke på den offentlige dagsorden (fremskritt som noe mer enn økonomisk vekst)
• Behov for en samlet religions- og livssynspolitikk: I Norge en erkjennelse av at statskirken ikke lenger avklarer forholdet mellom religion og stat; regjeringen har bebudet at den i inneværende stortingsperiode vil søke å utvikle en samlet religionspolitikk for Norge